Gjør det vondt å tatovere seg? Et smertekart for hele kroppen

01Hvorfor gjør det mer vondt noen steder?

Nålene i en tatoveringsmaskin trenger gjennom de øverste hudlagene tusenvis av ganger i minuttet for å nå lærhuden, der blekket blir værende. Hvor ubehagelig det er, avhenger hovedsakelig av tre ting:

• Hvor mye vev det er mellom hud og bein. Der beinet ligger rett under huden – ribbein, brystbein, ryggrad, ankler, kneskåler – rister vibrasjonen fra nålen nesten gjennom beinet. Mange synes dette er den mest ubehagelige følelsen av alle.
• Hvor tynn huden er. Tynn, sart hud – innsiden av armen, armhulen, knehasen – er mer følsom enn den tykke huden på låret eller ryggen.
• Hvor mange nerveender det er. Hender, fingre, føtter, ansiktet og leppene er fulle av nerveender, så hvert stikk med nålen kjennes sterkere der.

Smertekartet er altså ingen hemmelighet: Hvis du trykker på stedet du har i tankene og kjenner bein nesten med en gang, eller huden er veldig tynn og myk, kan du regne med en sterkere følelse.

02Smertekart: de minst smertefulle stedene

Hvis du planlegger din første tatovering, eller rett og slett har lav smerteterskel, bør du starte med disse stedene. De fleste plasserer dem på 1–4 på en skala til ti.

• Utsiden av overarmen og skulderen: tykk hud, mye muskler, få nerveender. Det er ingen tilfeldighet at dette er det klassiske stedet for «den første tatoveringen».
• Utsiden og forsiden av låret: et stort, kjøttfullt område der selv større motiver er ganske greie å tåle. Innsiden av låret er mer følsom.
• Leggen: et muskuløst, polstret område. Mot skinnleggen blir følelsen likevel raskt sterkere.
• Utsiden av underarmen: de fleste synes det er overraskende lett. Innsiden av underarmen er et hakk mer følsom, og nær albuen betydelig mer.
• Øvre del av ryggen og skulderbladet: veldig overkommelig på den kjøttfulle delen av skulderbladene, sterkere mot ryggraden og den benete kanten av bladet.
• Rumpe: Få tatoveringer havner her, men når det gjelder smerte, er det et av de mildeste områdene.

03Middels smertefulle steder

Her er ubehaget merkbart større, men de fleste kommer seg gjennom et mellomstort motiv uten problemer. De ligger vanligvis rundt 4–6 på skalaen.

• Innsiden av overarmen: tynnere hud og mange nerver – merkbart skarpere enn utsiden.
• Den muskuløse delen av brystet: til å tåle over brystmuskelen, sterkere mot kragebeinet og brystbeinet.
• Innsiden av låret: følsom, tynn hud, men polstret – mange synes det er mer ubehagelig enn de hadde trodd.
• Bakre del av halsen og nakken: området nær ryggraden og rundt hårfestet er skarpere.
• Magen: varierer mye fra person til person. Der huden er stram, er det lettere; der den er løsere, er den vanskeligere å jobbe på, og mange synes den er mer følsom.

04De mest smertefulle stedene

Det er disse stedene de fleste skrekkhistoriene handler om. De fleste gir dem 7–10. De er ikke umulige – mange velger dem – men det lønner seg å komme forberedt.

• Ribbein og sider: tynn hud rett over bein, og overflaten beveger seg med hvert åndedrag. Mange tatoverte sier at dette er det vanskeligste stedet av alle.
• Brystbeinet og midten av brystet: nesten rett på beinet, og vibrasjonen kjennes gjennom hele brystkassen.
• Ryggraden: over ryggvirvlene går vibrasjonen fra nålen langs ryggen.
• Armhulen: et av de mest følsomme områdene, med mange nerveender og lymfeknuter.
• Kne, knehase og albue: vanskelig på grunn av beinet på kneskålen og albuespissen, og den tynne huden i bøyene som hele tiden er i bevegelse.
• Fotrygg, ankel og skinnlegg: bein under huden og nesten ingen polstring. Foten er dessuten full av nerveender.
• Hånd og fingre: benete, fulle av nerver, og huden er alltid i bevegelse.
• Hode, ansikt og lepper: bein rett under huden og svært mange nerver. Innsiden av leppen er spesielt følsom.

De mest smertefulle stedene har én enkel ting til felles: lite vev mellom hud og bein, og mange nerver.

05Hvordan kjennes det egentlig?

Ordet «vondt» dekker mange ulike følelser, og følelsen er ikke den samme gjennom hele tatoveringen. De fleste beskriver det slik:

• Konturer (linjearbeid): en skarp, stikkende, krafsende følelse, som om noen tegnet en strek med en varm nål eller et lite blad. De fleste synes dette er den skarpeste delen.
• Skyggelegging og fylling: en mer dump, brennende, skrubbende følelse, mer som et stygt skrubbsår eller solbrenthet. Mindre skarp, men mer slitsom etter en stund, fordi nålen går over den samme huden flere ganger.
• Over bein: en kraftig vibrasjon som du nesten kjenner i selve beinet. Ikke nødvendigvis skarpere, men mange synes den er mest ubehagelig.

Tiden spiller også inn. De første minuttene skiller kroppen ut endorfiner som demper smerten – mange blir overrasket over hvor lett starten går. Etter en time eller to blir huden likevel mer følsom, området blir rødt og hovner opp, og den samme bevegelsen kjennes sterkere og sterkere. Mange snakker om å treffe «veggen» et sted mellom andre og tredje time.

06Hva annet påvirker hvor vondt det gjør?

Plasseringen er bare én faktor. Det samme motivet på det samme stedet kan gjøre ulikt vondt på to forskjellige dager – og mye av det har du selv innflytelse på.

• Søvn: en sliten kropp er mer følsom for smerte. Få en god natts søvn før timen.
• Mat og drikke: på tom mage er det større sjanse for at du blir svimmel eller får blodsukkerfall. Spis et skikkelig måltid før, og ta med vann og noe søtt.
• Alkohol og fyllesyke: alkohol demper ikke smerten nevneverdig, men det kan tynne ut blodet, noe som kan gi mer blødning og dårligere tilheling. Unngå det minst et døgn før.
• Stress og nervøsitet: når du er anspent, spenner kroppen seg også, og smerten kjennes sterkere. Derfor hjelper det å ha avklart alt med tatovøren på forhånd.
• Hvor lang timen er: et motiv på én time er en helt annen opplevelse enn et på seks timer. I lange økter kommer smerten mer fra tretthet og økende følsomhet.
• Stil: mye fylling, heldekkende svart og tett fargelegging tar lengre tid og er mer slitsomt enn et enkelt linjemotiv.
• Tatovørens hånd: en erfaren tatovør jobber jevnt og ikke dypere enn nødvendig. Det gjør ikke bare mindre vondt, det gror også bedre.
• Syklusen din: mange opplever å være mer følsomme dagene før og under mensen. Hvis du kan, planlegg timen utenom.

07Slik gjør du timen lettere

Smerten kan ikke fjernes helt, men du kan gjøre mye for å holde den håndterlig. Dette er stegene som utgjør størst forskjell:

1. Velg størrelse og plassering med omhu. For en første tatovering er et mellomstort motiv på et mildere sted en mye bedre opplevelse enn et stort motiv på ribbeina.
2. Hvil, spis og drikk. En god natts søvn, et skikkelig måltid en time eller to før, og mye vann i dagene i forkant. Det er det enkleste, men betyr mest.
3. Unngå alkohol og – uten medisinsk råd – blodfortynnende legemidler. Hvis du bruker faste medisiner, spør legen eller apoteket på forhånd, og slutt aldri med foreskrevne medisiner på egen hånd.
4. Kle deg komfortabelt. Velg klær som gir lett tilgang til området, og som du kan sitte eller ligge komfortabelt i i flere timer.
5. Pust. Langsom, jevn pust – særlig utpusten – hjelper kroppen å slappe av. Holder du pusten, spenner kroppen seg, og det gjør mer vondt.
6. Be om en pause hvis du trenger det. En god tatovør regner med det. Noen minutters pause, en slurk vann og litt tøying gjør underverker.
7. Avled oppmerksomheten. Musikk, en podkast eller en prat – spør tatovøren på forhånd hva som passer med arbeidsmåten deres.
8. Del store motiver opp i flere timer. Et stort rygg- eller ribbeinsmotiv trenger ikke bli ferdig på én dag. Flere kortere økter er ofte mindre krevende, og bedre for huden også.

Snakk med tatovøren

Ikke prøv å holde ut heroisk i stillhet. Hvis du blir svimmel, kvalm eller smerten er veldig sterk, si ifra. Tatovøren ser dette hver dag, og det er mye bedre for dem også å kunne reagere i tide enn at du plutselig blir blek i stolen. De fleste sier etterpå at det var mye lettere enn de hadde ventet – frykten er ofte større enn selve smerten.

08Hva skjer etterpå?

Etter timen kjennes området vanligvis som solbrenthet: ømt, varmt, rødt og litt hovent. Dette er sterkest de første 2–3 dagene og avtar deretter gradvis. Under tilhelingen kommer kløe og flassing – og det er da du ikke må klø.

Hvis smerten blir verre i stedet for bedre etter noen dager, huden blir varmere og rødere, det kommer puss eller du får feber, ikke vent: Oppsøk lege. Dette er ikke en del av normal tilheling.

09Smerte er ikke alt: slik eldes stedet

Det er lett å bestemme seg bare ut fra smerten, men plasseringen avgjør ikke bare hvordan de få timene kjennes – den avgjør også hvordan tatoveringen ser ut om 10, 30 eller 50 år. Og de to peker ikke alltid i samme retning.

• Ribbeina gjør vondt, men eldes godt: de ser sjelden sol, og det er lite friksjon.
• Fingre og hender både gjør vondt og falmer fort: stadig vasking, friksjon og tynn hud får blekket til å flyte ut raskt.
• Foten og ankelen gjør vondt, og friksjon fra sko sliter dem også raskere ned.
• Utsiden av overarmen og øvre del av ryggen er milde, og også et av de beste valgene på lang sikt.

Hvis du er i tvil mellom to steder, vei begge spørsmålene: Hvilket klarer du lettest, og hvilket holder seg vakkert lengst? Med InkAge kan du laste opp et bilde av stedet du har i tankene og se motivet på din egen hud om 10, 30 og 50 år – så avgjørelsen din handler om tiårene som kommer, ikke bare om dagen for timen.